Hvor skal vi begynne? Turen som vi lenge har forberedt oss til, snakket (altfor) mye om, gledet oss til, gruet oss til er nå snart over. Vi har hatt nesten 5 måneder helt annerledes enn hva vi var vant med, som nå har blitt til vår hverdag og vår …. Vi har fått oppleve så mye! Hvordan vi skal få klare å si dette til alle dere der hjemme uten å kjede dere i hel er et spørsmål vi ofte snakker om. Vi har sett så mye, lært så mye og ikke minst blitt kjent med veldig mange bra personer. Inntrykkene har både vært sterke og vanskelige å ta inn, men det er noen inntrykk vi sent vil glemme!
Bloggen har dessverre kommet litt som siste prioritet.. heh.. Men vi har hatt det bra! Det kan vi love dere. Akkurat nå er vi nettop kommet hjem fra en liten ferie på Cuba, der vi møtte team Cuba fra BiG, og brukte noen dager i den vakre byen Havanna og siste delen i nydelige Varadero. Nå har vi veldig få dager igjen her i Guayaquil og disse dagene skal vi bruke til oppgaveskriving og mange avskjeder.
Disse har Hanna klart å lære «Hva skjer´a bagera» og «Ingenting tingeling», så hver gang vi kom inn i skolegården kunne vi høre «HVA SKJER´A BAGERA».
En siste liten oppsumering..
Hva har vi opplevd? Å reise ut til et helt annet land å jobbe som volontør er ikke bare-bare.. I tillegg til jobb, en ekstrem varme og kulturforskjeller har vi også omgitt oss i et land der veldig få kan snakke engelsk. Vi har rett og slett ikke hatt noe annet valg enn å lære oss spansk. Og helt ærlig; det har vært litt tøft. Når man inderlig ønsker å bli kjent med noen, snakke med noen, ha en samtale som inneholder litt mer enn «Hei, jeg er fra Norge osv..», men man aner ikke hva man skal si, så kan det bli litt frustrerende. Vi har flere ganger misforstått kraftig og har gjemt oss i ydmykelse, vi har flere ganger blandet to verb med heelt forskjellige meninger og gjemt oss enda litt mer. Men vi har også fått gleden av å høre «Wow, du er norsk og snakker spansk? Du snakker så bra» og selv om det føltes umulig har vi klart å bli kjent med såå mange gode og bra mennesker. Vi har hatt mange gode samtaler og lært mye om både Ecuador og kulturen fra spansktalende. Og språket som først var en av de vanskeligste tingene har nå blitt til noe av det gøyeste.
Norsk presentasjon på språkskolen
Og vi har reist! Reist mer enn vi noen gang har gjort på 5 måneder. Vi har virkelig fått sett mye av alt det Ecuador har å by på. Vi har bodd i og opplevd andesfjellene, vi har rappellert og raftet i amazonasjungelen og nytt de herlige strendene ved stillehavskysten. Vi har også fått bodd i en av Ecuadors varmeste og største byer. Og gjennom regntida med veldig høy luftfuktighet har vi nok svettet mer enn vi noen gang har gjort.
Turen til Tena og Amazonas er en tur vi neppe vil glemme!
Chocolatera, strender, stillehavskysten
Tur til Isla de la plata (minigalapagos)
Og mest av alt så har vi arbeidet! Det har vært både slitsomt, frustrerende, vanskelig, gruelig varmt, men og utrolig lærerikt, inntrykksfullt, gøy, givende og vi har fått blitt kjent med så mange herlige folk. På skolen har vi måttet jobbe hele dagene uten noen form for air condition eller luft, vi har blitt frustrerte over skolesystemet, vi har gått rundt uten å vite hvor vi skal. Men vi har også fått brukt mye tid sammen med barna, vi har lekt med dem, snakket med dem og vi har virkelig fått testet hvordan det er å være lærer. Selv om skolen ligger midt i sona, så går alle barna med velstelt hår, helt rene klær og helt ærlig, flere dager var de renere enn oss. Litt surrealistisk å se alle disse rene og glade barna med tanke på hvilke omgivelser de bor i.
Vi ble møtt med mange og gode klemmer hver dag vi kom inn på skolen og vi har forelsket oss heeeelt i ecuadorianske barn
Her kan dere se litt av hvor trang og tett det kan være i de ulike klasserommene, tenk dere dette i 35 grader
Men å være lærere er ikke bare bare…
I tillegg til skole har vi jobbet på Centro Creer som og har vært en utfordring i seg selv. Vi ble delt i ulike grupper og her måtte vi virkelig klare oss selv! Men både språkmangler og mangel på kunnskap kunne dagene på Centro Creer bli vanskelige. Men etter hvert som vi kom til rette i gruppene våre, ble kjent med læreren vi jobbet med, ble dagene på Centro Creer så mye gøyere og givende! Vi fikk god kontakt med både barna og de ansatte og vi har alle lært så mye av dagene på Centro Creer.
Centro Creer har vært en helt annen utfordring, men fytti så vi har lært! Og vi har fått blitt kjent med og glade i så mange her
På centro creer lærer barna å gjøre hverdagslige ting, her lager den kjente retten ceviche!
Siste uken med jobb jobbet vi på en ferieskole i kirken «Arca de Noe». Denne kirken hadde vi vært i på møter og søndagskole (på lørdager) før så heldigvis kjente vi litt av personene fra før av. Tilfeldigvis var det en gjeng fra Gå ut Senteret som også skulle være med å jobbe på ferieskolen, noe som var veldig gøy! Ferieskole var bare en uke og det var veldig gøy å ta av seg den strenge rolla vi måtte ha ovenfor barna på skolen. Her var det bare mye sang, gøy og lek!
Ferieskole var en veldig bra avslutning på volontørjobben!
Det er vanskelig å fortelle alt sammen kort, og vi har også selvsagt mange flere historier, opplevelser og øyeblikk å fortelle. Å leve så tett på en annen kultur gir deg mye! Og faktisk, så lærer du mer om din egen kultur også. Det har uansett vært veldig spennende for oss å lære om landet, om kulturen, bli kjent med menneskene her, lære ulike normer, men også se hvor like vi faktisk og kan være. Det vil bli trist å si hade til alle sammen, men vi er sykt takknemlige for denne opplevelsen vi har hatt og disse 5 månedene er noe vi vil huske for alltid. Vi gleder oss også til å komme hjem å se alle venner og familie!! (og så håper vi dere er litt tålmodige og klare for å høre alle historiene våre)
Nei folkens, Ecuador er spennende!! Mye kan ikke fortelles, men må oppleves. Så hvis det i tilfelle er noen som vurderer å søke Big og team Ecuador… GJØR DET!
(Og hvis du har lyst til å støtte en god sak så gå inn på http://www.misjonsalliansen. no og støtt! Vi har selv erfart hvor bra denne organisasjoner er og hvor mye de hjelper her i området!)
Og med dette sier Team Ecuador: ADIOS, HASTA LUEGO, CHAO, SNAKKES, TAKK FOR OSS